I dag har Amerika fått nyheten de har ventet på i nesten 20 år: Osama bin Laden, selve personifiseringen av terrortrusselen, ble skutt og drept i en operasjon utført av en amerikansk spesialstyrke. Alle trodde bin Laden befant seg i fjellene i Afghanistan, men så viste det seg at han oppholdt seg i en by i Pakistan. Det ligger måneders etterretningsarbeid bak operasjonen, og pakistansk etterretning har bistått amerikanerne.
Jeg sitter og ser nyhetsdekningen på CNN fra et hotellrom i Memphis, Tennessee. President Obama har nettopp talt, og vi ser at det er en jublende foklemengde utenfor Det Hvite Hus i Washington, DC. Mange vil sikkert synes det er merkelig at en manns død blir feiret på den måten. Obama brukte selv en del tid i sin korte tale til å minne om 11. september 2001, og hva det betydde for USA. For å forstå må vi huske dette. En av ekspertkommentatorene sa at bin Laden var den mest hatete mannen i USA siden Adolf Hitler.
Personlig tror jeg at president Obama opptrådte viselig da han presiserte at krigen mot terror ikke er en krig mot islam. Så får vi håpe at vi ikke får en oppreising i den muslimske verden, og at verden omsider kanskje kan bli litt fredeligere.
Men er det for mye å håpe på? Tiden får vise....
søndag 1. mai 2011
fredag 11. mars 2011
Wisconsins guvernør til kamp mot fagforeningene, demokratiske senatorer på rømmen.
Den nye republikanske guvernøren i Wisconsin har skapt storm. Scott Walker ble valgt i november 2010, og ble innsatt som guvernør i januar i år. I valgkampen var kutt i offentlige utgifter og balanse i en skakkjørt statsøkonomi kjernesaker. Men like etter at han ble innsatt, offentliggjorde han virkemidlene, og det sendte sjokkbølger langt utover staten Wisconsins grenser.
Han foreslo nemlig å ta bort fagforeningenes rett til å forhandle om alt annet enn lønn, og han vingeklippet også lønnsforhandlingene ved å legge ned forbud mot større lønnsøkning enn inflasjonen. I tillegg ba han alle offentlige ansatte om å betale langt mer for godene de har, og brukte som argument at "det er på tide de betaler mer til sin egen pensjon og helseforsikring som alle oss andre". Fagforeningene tente på alle plugger, selvsagt, og tok opp kampen. de hevder at de godene de har som arbeidsgiver betaler det meste for, er et reultat av tidligere forhandlinger der de har heller villet få disse godene på plass i stedet for lønnsøkning. Av den grunn tjener offentlige ansatte mindre enn sammenlignbare ansatte i privat sektor, men de har til gjengjeld bedre pensjon- og forsikringsordning.
Det som nå skjer er at offentlige ansatte får en reell lønnsreduksjon på mellom 10 og 20%! Da er det forståelig at sinnene blir satt i kok! Men det verste sett fra fagforeningenes side er at de blir fratatt retten til å forhandle. Denne rette varierer fra stat til stat, men Wisconsin har tradisjonelt vært en stat der fagforeningene har stått sterkt. Faktisk var Wisconsin den første staten der fagforeninger fikk rett til å forhandle kollektivt! Fagforeningene har stått sterkt i de fleste stater i Midt-Vesten. Så er da også Midt-Vesten kjent for å ha relativt god offentlig service. Ikke minst er Midt-Vesten kjent for å ha gode skoler. Fagforeningene er veldig ivrige på å legge frem statistikker som viser at de statene der lærerne ikke har kollektiv forhandlingsrett, har de dårligste skolene i landet.
Jeg er selv ingen stor fagforeningsmann. Jeg har vært medlem i en fagforening bare et års tid, og da passet jeg på å melde meg inn i en politisk uavhengig fagforening. Så jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke har stått fagbevegelsen veldig nær. Jeg mener også at fagforeningene i Norge ofte har misbrukt den makten de har hatt.
Men her i Wisconsin mener jeg Guvernør Scott Walker har gått alt for langt! Fagforeningenes rett til å forhandle er et viktig demokratisk prinsipp.
Guvernør Walker la frem forslaget sitt i midten av februar, og la opp til en skikkelig hasteprosess for å få loven vedtatt. Han vill ha loven vedtatt i løpet av to uker! En lov skal først behandles i Kongressen, og så i Senatet (i delstaten). Begge husene er kontrollert av republikanerne. Men da loven skulle opp til votering i Senatet, var plutselig alle de 14 demokratiske senatorene borte! Borte vekk! Republikanerne har 19 senatorer, men det kreves at minst 20 senatorer er til stede ved voteringen, og dermed ble det ingen votering. Det viste seg at alle de 14 demokratiske senatorene hadde rømt staten, over grensen til delstaten Illinois (som er en times kjøring sør for Madison). Og der har de vært siden! I mens har protestene vært høylydte i og rund kongressbygningen i Madison. På det meste var 80.000 demonstranter samlet der. Saken er så spesiell og demonstrasjonene så voldsomme at det har fanget de nasjonale nyhetenes interesse. Jeg har til og med lest om det i noen norske aviser og på NRK.no
Men så plutselig for noen dager siden kom meldingen om at loven var vedtatt. Republikanerne hadde gjort et politisk krumspring oggjort noen endringer i lovteksten som gjorde at Senatet kunne foreta en votering med færre senatorer til stede. Så med kun de 19 republikanske senatorene til stede, ble loven trumpet i gjennom i Senatet. Så nå er loved vedtatt. Demokratene har engasjert et kobbel av advokater for å teste lovligheten av vedtaket. Det vil sikkert bli drøftet både frem og tilbake i lang tid!
Det som jeg tror kan bli et resultat av dette, er at dette vil slå tilbake på republikanerne ved neste presidentvalg. Obama har vært veldig upopulær blant velgerne, og det var nok grunnen til at republikanerne gjorde det så godt ved valget i fjor høst. Wisconsin har tradisjonelt vært vunnet av demokratene ved presidentvalg, men republikanerne øynet et håp om å vinne Wisconsin ved neste valg. Men jeg tror alt for mange middelklassefamilier blir så hardt rammet gjennom kuttene, at den fordelen som republikanerne hadde er i ferd med å forsvinne. Obama har i tillegg blandet seg litt inn i tumultene her i Wisconsin, og kalt Walkers lovforslag en krigserlkæring mot fagforeningene.
Noen av våre venner er ihuga republikanere, men også ansatte i staten, og er meget misfornøyd med den nye guvernæren. Jeg tror det samme er tilfelle for mange. Om det gjør seg nok utslag til at de faktsik gir sin stemme til Obama ved neste valg, gjenstår å se....
Han foreslo nemlig å ta bort fagforeningenes rett til å forhandle om alt annet enn lønn, og han vingeklippet også lønnsforhandlingene ved å legge ned forbud mot større lønnsøkning enn inflasjonen. I tillegg ba han alle offentlige ansatte om å betale langt mer for godene de har, og brukte som argument at "det er på tide de betaler mer til sin egen pensjon og helseforsikring som alle oss andre". Fagforeningene tente på alle plugger, selvsagt, og tok opp kampen. de hevder at de godene de har som arbeidsgiver betaler det meste for, er et reultat av tidligere forhandlinger der de har heller villet få disse godene på plass i stedet for lønnsøkning. Av den grunn tjener offentlige ansatte mindre enn sammenlignbare ansatte i privat sektor, men de har til gjengjeld bedre pensjon- og forsikringsordning.
Det som nå skjer er at offentlige ansatte får en reell lønnsreduksjon på mellom 10 og 20%! Da er det forståelig at sinnene blir satt i kok! Men det verste sett fra fagforeningenes side er at de blir fratatt retten til å forhandle. Denne rette varierer fra stat til stat, men Wisconsin har tradisjonelt vært en stat der fagforeningene har stått sterkt. Faktisk var Wisconsin den første staten der fagforeninger fikk rett til å forhandle kollektivt! Fagforeningene har stått sterkt i de fleste stater i Midt-Vesten. Så er da også Midt-Vesten kjent for å ha relativt god offentlig service. Ikke minst er Midt-Vesten kjent for å ha gode skoler. Fagforeningene er veldig ivrige på å legge frem statistikker som viser at de statene der lærerne ikke har kollektiv forhandlingsrett, har de dårligste skolene i landet.
Jeg er selv ingen stor fagforeningsmann. Jeg har vært medlem i en fagforening bare et års tid, og da passet jeg på å melde meg inn i en politisk uavhengig fagforening. Så jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke har stått fagbevegelsen veldig nær. Jeg mener også at fagforeningene i Norge ofte har misbrukt den makten de har hatt.
Men her i Wisconsin mener jeg Guvernør Scott Walker har gått alt for langt! Fagforeningenes rett til å forhandle er et viktig demokratisk prinsipp.
Guvernør Walker la frem forslaget sitt i midten av februar, og la opp til en skikkelig hasteprosess for å få loven vedtatt. Han vill ha loven vedtatt i løpet av to uker! En lov skal først behandles i Kongressen, og så i Senatet (i delstaten). Begge husene er kontrollert av republikanerne. Men da loven skulle opp til votering i Senatet, var plutselig alle de 14 demokratiske senatorene borte! Borte vekk! Republikanerne har 19 senatorer, men det kreves at minst 20 senatorer er til stede ved voteringen, og dermed ble det ingen votering. Det viste seg at alle de 14 demokratiske senatorene hadde rømt staten, over grensen til delstaten Illinois (som er en times kjøring sør for Madison). Og der har de vært siden! I mens har protestene vært høylydte i og rund kongressbygningen i Madison. På det meste var 80.000 demonstranter samlet der. Saken er så spesiell og demonstrasjonene så voldsomme at det har fanget de nasjonale nyhetenes interesse. Jeg har til og med lest om det i noen norske aviser og på NRK.no
Men så plutselig for noen dager siden kom meldingen om at loven var vedtatt. Republikanerne hadde gjort et politisk krumspring oggjort noen endringer i lovteksten som gjorde at Senatet kunne foreta en votering med færre senatorer til stede. Så med kun de 19 republikanske senatorene til stede, ble loven trumpet i gjennom i Senatet. Så nå er loved vedtatt. Demokratene har engasjert et kobbel av advokater for å teste lovligheten av vedtaket. Det vil sikkert bli drøftet både frem og tilbake i lang tid!
Det som jeg tror kan bli et resultat av dette, er at dette vil slå tilbake på republikanerne ved neste presidentvalg. Obama har vært veldig upopulær blant velgerne, og det var nok grunnen til at republikanerne gjorde det så godt ved valget i fjor høst. Wisconsin har tradisjonelt vært vunnet av demokratene ved presidentvalg, men republikanerne øynet et håp om å vinne Wisconsin ved neste valg. Men jeg tror alt for mange middelklassefamilier blir så hardt rammet gjennom kuttene, at den fordelen som republikanerne hadde er i ferd med å forsvinne. Obama har i tillegg blandet seg litt inn i tumultene her i Wisconsin, og kalt Walkers lovforslag en krigserlkæring mot fagforeningene.
Noen av våre venner er ihuga republikanere, men også ansatte i staten, og er meget misfornøyd med den nye guvernæren. Jeg tror det samme er tilfelle for mange. Om det gjør seg nok utslag til at de faktsik gir sin stemme til Obama ved neste valg, gjenstår å se....
onsdag 2. februar 2011
Er dette USAs neste president?
Jeg prøver meg på en aldri så liten politisk spådom. Paul Ryan fra Janesville, Wisconsin, kan være USAs neste president. Om han ikke blir president, er han et hett navn som visepresident.Paul Ryan er veldig ung, bare 41 år gammel, men er allerede en erfaren politiker i Washington. Han er inne i sin sjuende periode i Kongressen, og er leder av den mektige budsjettkomiteen. Han er av mange betegnet som en stigende stjerne i det Republikanske partiet, og fikk i slutten av januar 2011 æren av å fremføre republikanernes svar på president Obamas "State of the Union"-tale (rikets tilstand). Han har etter det jeg har sett, fått bare gode skussmål for måten han gjorde det på.
For et par år siden la han frem dokumentet "Roadmap for America's Future" ("veikart for Amerikas fremtid"), der han først og fremst fremholder viktigheten av å få orden i økonomien og bekjempe budsjettunderskuddet og redusere USA store gjeld. Han har også vært aktiv i utarbeidelsen av republikanernes alternativ til helsereform.
Han har selv sagt at han ikke er aktuell som presidentkandidat i 2012, men han har sagt seg villig til å eventuelt vurdere å stille som visepresidentkandidat. Dersom han ikke er aktuell ved førstkommende valg, er det veldig trolig at han vil gjøre seg gjeldende ved senere anledninger.
På grunn av Obamas lave popularitet, er det spesielt spennende hvem som blir republikanernes presidentkandidat. Den som "vinner" den kampen, kan derfor være USAs neste president. Kanksje blir det en ung mann fra Wisconsin?
Nå må jeg til slutt presisere at jeg på ingen måte er sikker på at han blir president. Jeg har som kjent heller ikke stemmerett, og vil ikke legge meg bort i hvem som bør bli den neste presidenten. Men dersom Paul Ryan blir det, er jeg kankje en av de første i Norge til å nevne det. Og det er da noe...:-)
Nå må jeg til slutt presisere at jeg på ingen måte er sikker på at han blir president. Jeg har som kjent heller ikke stemmerett, og vil ikke legge meg bort i hvem som bør bli den neste presidenten. Men dersom Paul Ryan blir det, er jeg kankje en av de første i Norge til å nevne det. Og det er da noe...:-)
søndag 23. januar 2011
Green Bay Packers til Superbowl!
Så gikk det som vi hadde håpet: Green Bay Packers slo erkerivalen Chicago Bears og skal spille i Superbowl i Texas den 6. februar! The Packers vant til slutt med 21 - 14.
Det er to "avdelinger" innen NFL, National Football League: National Football Conference (NFC) og American Football Conference (AFC). Det er vinnerne av disse to lagene som møtes i Superbowl. Dagens kamp var finalen i NFC, og the Packers ble vinnerne i denne avdelingen. Pittsburg Steelers, fra Pennsylvania, vant AFC, og blir Packers motstandere.
Mye av æren for suksessen til the Packers, tilskrives quarterbacken Aaron Rodgers, som spiller med nummer 12 på trøya. Han tok over etter en virkelig legende innen amerikansk fotball, Brett Favre. Han hadde spilt for the Packers fra 1992 til 2007, og han ble legendarisk fordi har spilte hver eneste kamp i løpet av disse årene! Han ble også berømt for han ubesluttsomhet for når han skulle legge opp karrieren. Han har bestemt seg for å legge opp hvert eneste år siden 2006, men har ombestemt seg hver gang. Han avsluttet karrieren i Green Bay Packers i 2007, for så å plutselig offentligjøre at han skulle spille neste sesong for New York Jets! Etter en sesong der, har han siden spilt for Minnesota Vikings. I en alder av 42 har han nå bestemt seg for å legge opp.... Så da blir det spennende å se hvor han dukker opp igjen til neste sesong....
Tidlig søndag morgen var jeg ute i et lite ærend, og kjørte forbi en kirke som vanligvis har litt spesielle meldinger på ei tavle utenfor kirka. Denne morgenen stod det å lese følgende: "God has no favorite team, but the sign guys say Go Pack, Go!" (Gud har ikke noe favorittlag, men skilt-gutta sier: Go, Pack, Go!)
I vår kirke var det mange som hadde på seg Packers-klær, men det var også noen Bears-supportere å se blant kirkehjengerne. Vi bor nemlig nærmere Chicago enn Green Bay, og det er mange som har sterke bånd til Chicago som bor her. Pastoren vår avslørte imidlertid at han var Packers fan. Han hadde nemlig fått vaktmesteren til å sette opp et rad med stoler på utsiden av kirka. Disse stolene var beregnet for Bears-supporterne....
Til orientering, søndag var en av de kaldeste dagene i vinter, ca. -20 grader C på morgenkvisten.
Det så ut til at Bears-supporterne tok spøken for det den var.... Han hadde forresten en meget god tale, der han talte om ydmykhet:-)
Det er to "avdelinger" innen NFL, National Football League: National Football Conference (NFC) og American Football Conference (AFC). Det er vinnerne av disse to lagene som møtes i Superbowl. Dagens kamp var finalen i NFC, og the Packers ble vinnerne i denne avdelingen. Pittsburg Steelers, fra Pennsylvania, vant AFC, og blir Packers motstandere.
Mye av æren for suksessen til the Packers, tilskrives quarterbacken Aaron Rodgers, som spiller med nummer 12 på trøya. Han tok over etter en virkelig legende innen amerikansk fotball, Brett Favre. Han hadde spilt for the Packers fra 1992 til 2007, og han ble legendarisk fordi har spilte hver eneste kamp i løpet av disse årene! Han ble også berømt for han ubesluttsomhet for når han skulle legge opp karrieren. Han har bestemt seg for å legge opp hvert eneste år siden 2006, men har ombestemt seg hver gang. Han avsluttet karrieren i Green Bay Packers i 2007, for så å plutselig offentligjøre at han skulle spille neste sesong for New York Jets! Etter en sesong der, har han siden spilt for Minnesota Vikings. I en alder av 42 har han nå bestemt seg for å legge opp.... Så da blir det spennende å se hvor han dukker opp igjen til neste sesong....Fotballfeberen blir ikke mindre i Wisconsin etter dette, vil jeg tro! De siste par ukene har vår lokale matvarebutikk har spesialtilbud på de fleste varer med fargene grønn og gul (som er fargene til Packers). Skal bli interessant å se hva de neste to ukene vil bringe av tilbud på grønne og gule epler, grønne og gule paprika, grønne druer osv. Til og med så jeg at de hadde brød der de hadde brukt grønn konditorfarge....
Tidlig søndag morgen var jeg ute i et lite ærend, og kjørte forbi en kirke som vanligvis har litt spesielle meldinger på ei tavle utenfor kirka. Denne morgenen stod det å lese følgende: "God has no favorite team, but the sign guys say Go Pack, Go!" (Gud har ikke noe favorittlag, men skilt-gutta sier: Go, Pack, Go!)
I vår kirke var det mange som hadde på seg Packers-klær, men det var også noen Bears-supportere å se blant kirkehjengerne. Vi bor nemlig nærmere Chicago enn Green Bay, og det er mange som har sterke bånd til Chicago som bor her. Pastoren vår avslørte imidlertid at han var Packers fan. Han hadde nemlig fått vaktmesteren til å sette opp et rad med stoler på utsiden av kirka. Disse stolene var beregnet for Bears-supporterne....
Til orientering, søndag var en av de kaldeste dagene i vinter, ca. -20 grader C på morgenkvisten.
Det så ut til at Bears-supporterne tok spøken for det den var.... Han hadde forresten en meget god tale, der han talte om ydmykhet:-)
tirsdag 18. januar 2011
I have a dream....
Den tredje mandagen i januar er en offisiell dag her i USA. Den er til minne om Martin Luther King Jr. De fleste ansatte i delstaten eller hos de føderale myndighetene har fri. I mange stater er det også skolefri. Her i Wisconsin var det vanlig skoledag. Det vi merket dagen best på her var at det ikke var postombæring, og at barna hadde lært om den berømte menneskerettsforkjemperen på skolen. Dagen ble innført som en nasjonal helligdag av president Reagan på 80-tallet.
Det er nesten litt utrolig at det bare er noen få tiår siden det i enkelte delstater var en aktiv apartheid-politikk. Du måtte for eksempel finne deg plass på bussen etter hvilken farge det var på huden din! Martin Luther King Jr. var en baptistpastor som ble en forkjemper for like rettigheter mellom hvite og fargete. Mest kjent er han nok for sin berømte tale som han holdt foran Lincoln-monumentet i Washington DC i 1963.
"-I have a dream", "jeg har en drøm" er blitt et uttrykk som er så kjent at de fleste vil forbinde disse ordene med Martin Luther King Jr.
-Jeg har en drøm om at en dag vil denne nasjon leve opp til sin bekjennelse, at alle menn er skapt like.
-Jeg har en drøm om at mine fire små barn en dag skal vokse opp i en nasjon der de ikke blir dømt etter fargen på sin hud, men etter sin karakter.
http://www.youtube.com/watch?v=Y4AItMg70kg
Fire år senere holdt han en annen tale, som også ble berømt. Den 3. april 1968 holdt han en tale i Memphis, Tennesee. Hans fly hadde blitt forsinket på geunn av en bombetrussel, og i lys av den trusselen sa han blant annet følgende:
-Vi har noen vanskelige dager foran oss. Men det betyr ingen ting for meg nå. Jeg har lyst til å leve lenge. Men jeg er ikke bekymret. Gud har latt meg gå opp på fjellets topp. Og jeg har sett over. Og jeg har sett det lovede land! Jeg kommer kanskje ikke dit sammen med dere. Men jeg er glad i kveld. Mine øyne har sett herligheten av Herrens komme."
http://www.youtube.com/watch?v=o0FiCxZKuv8
Neste dag, den 4. april 1968 ble han skutt og drept utenfor sitt motellrom.
Han fikk ikke selv se at raseskillepolitikken i enkelte sørstater ble opphevet. Men det skjedde noen år senere. Og "bare" 40 år senere, i 2008, ble den først afro-amerikaner valgt til president i USA!
Jeg har selv ikke stemmerett i USA, og om jeg hadde hatt det, er jeg slett ikke sikker på om jeg ville ha stemt på Obama. Men jeg er likevel stolt av å bo i et land som har valgt en president med en mørkere hudfarge. Når vi i dag ser hvor lite populær Obama er blant mange amerikanere, er det lett å trekke den konklusjonen at nettopp hans hudfarge, og ikke hans politikk, var en medvirkende årsak til at han ble valgt. Mange er sikkert uenig med meg i dette. Men det er i hvertfall sikkert at hans hudfarge ikke spilte negativt inn på valgresultatet. Amerikanerne var rett og slett klar for en afro-amerikansk president!
Jeg kan i farten ikke tenke meg noe land i Europa som er klar for det, selv om det i mange land er store grupper av mennesker med mørkere hudfarge.
Når jeg også tenker på at i ei lita bygd i Trøndelag, ble den første soknepresten med afrikansk opprinnelse i Den norske kirkes historie, av sin overordnede fratatt kirkelige tjenester på grunn av hans hudfarge, så føler jeg at jeg skjemmes litt av å være norsk. Ikke mye, men litt.....
Det er nesten litt utrolig at det bare er noen få tiår siden det i enkelte delstater var en aktiv apartheid-politikk. Du måtte for eksempel finne deg plass på bussen etter hvilken farge det var på huden din! Martin Luther King Jr. var en baptistpastor som ble en forkjemper for like rettigheter mellom hvite og fargete. Mest kjent er han nok for sin berømte tale som han holdt foran Lincoln-monumentet i Washington DC i 1963.
"-I have a dream", "jeg har en drøm" er blitt et uttrykk som er så kjent at de fleste vil forbinde disse ordene med Martin Luther King Jr.
-Jeg har en drøm om at en dag vil denne nasjon leve opp til sin bekjennelse, at alle menn er skapt like.
-Jeg har en drøm om at mine fire små barn en dag skal vokse opp i en nasjon der de ikke blir dømt etter fargen på sin hud, men etter sin karakter.
http://www.youtube.com/watch?v=Y4AItMg70kg
Fire år senere holdt han en annen tale, som også ble berømt. Den 3. april 1968 holdt han en tale i Memphis, Tennesee. Hans fly hadde blitt forsinket på geunn av en bombetrussel, og i lys av den trusselen sa han blant annet følgende:
-Vi har noen vanskelige dager foran oss. Men det betyr ingen ting for meg nå. Jeg har lyst til å leve lenge. Men jeg er ikke bekymret. Gud har latt meg gå opp på fjellets topp. Og jeg har sett over. Og jeg har sett det lovede land! Jeg kommer kanskje ikke dit sammen med dere. Men jeg er glad i kveld. Mine øyne har sett herligheten av Herrens komme."
http://www.youtube.com/watch?v=o0FiCxZKuv8
Neste dag, den 4. april 1968 ble han skutt og drept utenfor sitt motellrom.
Han fikk ikke selv se at raseskillepolitikken i enkelte sørstater ble opphevet. Men det skjedde noen år senere. Og "bare" 40 år senere, i 2008, ble den først afro-amerikaner valgt til president i USA!
Jeg har selv ikke stemmerett i USA, og om jeg hadde hatt det, er jeg slett ikke sikker på om jeg ville ha stemt på Obama. Men jeg er likevel stolt av å bo i et land som har valgt en president med en mørkere hudfarge. Når vi i dag ser hvor lite populær Obama er blant mange amerikanere, er det lett å trekke den konklusjonen at nettopp hans hudfarge, og ikke hans politikk, var en medvirkende årsak til at han ble valgt. Mange er sikkert uenig med meg i dette. Men det er i hvertfall sikkert at hans hudfarge ikke spilte negativt inn på valgresultatet. Amerikanerne var rett og slett klar for en afro-amerikansk president!
Jeg kan i farten ikke tenke meg noe land i Europa som er klar for det, selv om det i mange land er store grupper av mennesker med mørkere hudfarge.
Når jeg også tenker på at i ei lita bygd i Trøndelag, ble den første soknepresten med afrikansk opprinnelse i Den norske kirkes historie, av sin overordnede fratatt kirkelige tjenester på grunn av hans hudfarge, så føler jeg at jeg skjemmes litt av å være norsk. Ikke mye, men litt.....
mandag 17. januar 2011
Utrolig: Jeg er blitt hekta på amerikansk fotball!
Ja, nå var det nok mange som fikk seg et sjokk, tenker jeg! De som kjenner meg vet at jeg er langt under gjennomsnittet sportsinteressert. Da jeg først begynte å sette meg inn i hva amerikansk fotball egentlig går ut på, var det fordi jeg ønsket å lære litt mer om amerikansk kultur. Fotball er veldig viktig for mange mennesker her borte, og for å forstå dette må man også kunne litt om reglene. Før jeg begynte å forstå spillet, virket det hele på meg som kaotisk. Jeg tipper det er mange som kan si seg enig i det.... I Norge får vi som regel vår dose amerikansk fotball gjennom filmer.
Grunnen til at jeg skriver om dette nå, er at Wisconsins store sønner, Green Bay Packers, gjør det meget bra for tiden. Den store finalen på fotballsesongen er Superbowl, som kanskje lyder kjent for noen. Den er enten i slutten av januar eller begynnelsen av februar. I år er den 6. februar. Det er som en slags cup-finale, der vinnerne av de to ligaene møtes. De beste lagene fra den "vanlige" sesongen får spille i det som kalles "play offs". Green Bay Packers hadde en OK sesong, tapte noen kamper og vant noen. Men de hanglet seg videre til play offs på et såkalt "wild card". Men så begynte de å glitre med sitt spill. Første play-off kamp var mot erkerivalen Chicago Bears, en kamp de vant! Så spilte de mot Eagles fra Pennsylvania, og sist lørdag møtte de Atlanta Falcons i Atlanta, Georgia. Dette laget var på forhånd utpekt som favoritter til selve Superbowl finalen. Green Bay banket favorittene og vant til slutt overlegent 48 - 21. Førstkommende søndag er siste kamp før Superbowl, og er som en semifinale. Green Bays erkerival Chicago Bears vant også en kamp i helga, og disse to lagene møtes derfor i Chicago på søndag. Disse to lagene har ikke møttes i en play off-kamp siden 1941!
Dersom Green Bay kommer helt til Superbowl, kommer hele Wisconsin til å stå på hodet! Superbowl er USAs mest sette TV-program. Superbowlfinalen i 2010 hadde over 106 millioner seere, og slo den gamle rekorden fra 27 år tidligere, da siste episode av TV-serien M*A*S*H gikk på lufta. Det er faktisk den nest mest sette sportsbegiventhet på TV i verden, nest etter Champions League-finalen i Europa. Mange har oppgitt at de ser på Superbowl først og fremst på grunn av reklamene! Ved en så stor TV-begivenhet er reklameverdien skyhøy, og de som kjøper reklameplass den dagen legger seg virkelig i selen for å presentere sine aller beste reklamefilmer. Jeg mener å huske fra i gjor at så mange som 30 % av alle som så på Superbowl oppga reklamefilmene som viktigere enn fotballkampen!
Så får vi se på søndag om Green Bay klarer det mot storebror i Chicago. For det er virkelig snakk om storebror og lillebror her! Green Bay er nå det eneste laget i NFL (National Football League) som er folkeeid. Alle de andre lagene er enten eid av store selskaper eller av søkkrike enkeltpersoner. Green Bay er dessuten den desidert minste byen som har et eget profesjonellt fotballag. Chicago har ca. 6 millioner innbyggere, og de andre byene med eget fotballag er også millionbyer, som New York, San Francisco, Atlanta og New Orleans for å nevne noen. Green Bay har skarve 100.000 innbyggere, bare litt større en f.eks. Fredrikstad!
Til og med jeg, i utgangspunktet ikke sportsinteressert i det hele tatt, blir litt revet med i all viraken. Jeg hørte på nyhetene i dag at billetter til søndagens kamp koster fra 500 til 6000 dollar, altså fra 3000 til 36000 kroner! Jeg har faktisk vært på en profesjonell fotballkamp, og det var av alle steder i Chicago. Jeg har en svoger som har sesongbilletter, og var med han på en kamp der for noen år siden. Denne gangen skal han nok ha billettene selv, tenker jeg. Han er nemlig Bears-fan, og jeg tror det kan være direkte helsefarlig for en Packer-fan fra Wisconsin å sitte ved siden av han! Så det blir nok TV-titting fra stua i Wisconsin, tenker jeg!
Go, Pack, Go!!
Grunnen til at jeg skriver om dette nå, er at Wisconsins store sønner, Green Bay Packers, gjør det meget bra for tiden. Den store finalen på fotballsesongen er Superbowl, som kanskje lyder kjent for noen. Den er enten i slutten av januar eller begynnelsen av februar. I år er den 6. februar. Det er som en slags cup-finale, der vinnerne av de to ligaene møtes. De beste lagene fra den "vanlige" sesongen får spille i det som kalles "play offs". Green Bay Packers hadde en OK sesong, tapte noen kamper og vant noen. Men de hanglet seg videre til play offs på et såkalt "wild card". Men så begynte de å glitre med sitt spill. Første play-off kamp var mot erkerivalen Chicago Bears, en kamp de vant! Så spilte de mot Eagles fra Pennsylvania, og sist lørdag møtte de Atlanta Falcons i Atlanta, Georgia. Dette laget var på forhånd utpekt som favoritter til selve Superbowl finalen. Green Bay banket favorittene og vant til slutt overlegent 48 - 21. Førstkommende søndag er siste kamp før Superbowl, og er som en semifinale. Green Bays erkerival Chicago Bears vant også en kamp i helga, og disse to lagene møtes derfor i Chicago på søndag. Disse to lagene har ikke møttes i en play off-kamp siden 1941!
Dersom Green Bay kommer helt til Superbowl, kommer hele Wisconsin til å stå på hodet! Superbowl er USAs mest sette TV-program. Superbowlfinalen i 2010 hadde over 106 millioner seere, og slo den gamle rekorden fra 27 år tidligere, da siste episode av TV-serien M*A*S*H gikk på lufta. Det er faktisk den nest mest sette sportsbegiventhet på TV i verden, nest etter Champions League-finalen i Europa. Mange har oppgitt at de ser på Superbowl først og fremst på grunn av reklamene! Ved en så stor TV-begivenhet er reklameverdien skyhøy, og de som kjøper reklameplass den dagen legger seg virkelig i selen for å presentere sine aller beste reklamefilmer. Jeg mener å huske fra i gjor at så mange som 30 % av alle som så på Superbowl oppga reklamefilmene som viktigere enn fotballkampen!
Så får vi se på søndag om Green Bay klarer det mot storebror i Chicago. For det er virkelig snakk om storebror og lillebror her! Green Bay er nå det eneste laget i NFL (National Football League) som er folkeeid. Alle de andre lagene er enten eid av store selskaper eller av søkkrike enkeltpersoner. Green Bay er dessuten den desidert minste byen som har et eget profesjonellt fotballag. Chicago har ca. 6 millioner innbyggere, og de andre byene med eget fotballag er også millionbyer, som New York, San Francisco, Atlanta og New Orleans for å nevne noen. Green Bay har skarve 100.000 innbyggere, bare litt større en f.eks. Fredrikstad!
Til og med jeg, i utgangspunktet ikke sportsinteressert i det hele tatt, blir litt revet med i all viraken. Jeg hørte på nyhetene i dag at billetter til søndagens kamp koster fra 500 til 6000 dollar, altså fra 3000 til 36000 kroner! Jeg har faktisk vært på en profesjonell fotballkamp, og det var av alle steder i Chicago. Jeg har en svoger som har sesongbilletter, og var med han på en kamp der for noen år siden. Denne gangen skal han nok ha billettene selv, tenker jeg. Han er nemlig Bears-fan, og jeg tror det kan være direkte helsefarlig for en Packer-fan fra Wisconsin å sitte ved siden av han! Så det blir nok TV-titting fra stua i Wisconsin, tenker jeg!
Go, Pack, Go!!
Abonner på:
Kommentarer (Atom)