Den tredje mandagen i januar er en offisiell dag her i USA. Den er til minne om Martin Luther King Jr. De fleste ansatte i delstaten eller hos de føderale myndighetene har fri. I mange stater er det også skolefri. Her i Wisconsin var det vanlig skoledag. Det vi merket dagen best på her var at det ikke var postombæring, og at barna hadde lært om den berømte menneskerettsforkjemperen på skolen. Dagen ble innført som en nasjonal helligdag av president Reagan på 80-tallet.
Det er nesten litt utrolig at det bare er noen få tiår siden det i enkelte delstater var en aktiv apartheid-politikk. Du måtte for eksempel finne deg plass på bussen etter hvilken farge det var på huden din! Martin Luther King Jr. var en baptistpastor som ble en forkjemper for like rettigheter mellom hvite og fargete. Mest kjent er han nok for sin berømte tale som han holdt foran Lincoln-monumentet i Washington DC i 1963.
"-I have a dream", "jeg har en drøm" er blitt et uttrykk som er så kjent at de fleste vil forbinde disse ordene med Martin Luther King Jr.
-Jeg har en drøm om at en dag vil denne nasjon leve opp til sin bekjennelse, at alle menn er skapt like.
-Jeg har en drøm om at mine fire små barn en dag skal vokse opp i en nasjon der de ikke blir dømt etter fargen på sin hud, men etter sin karakter.
http://www.youtube.com/watch?v=Y4AItMg70kg
Fire år senere holdt han en annen tale, som også ble berømt. Den 3. april 1968 holdt han en tale i Memphis, Tennesee. Hans fly hadde blitt forsinket på geunn av en bombetrussel, og i lys av den trusselen sa han blant annet følgende:
-Vi har noen vanskelige dager foran oss. Men det betyr ingen ting for meg nå. Jeg har lyst til å leve lenge. Men jeg er ikke bekymret. Gud har latt meg gå opp på fjellets topp. Og jeg har sett over. Og jeg har sett det lovede land! Jeg kommer kanskje ikke dit sammen med dere. Men jeg er glad i kveld. Mine øyne har sett herligheten av Herrens komme."
http://www.youtube.com/watch?v=o0FiCxZKuv8
Neste dag, den 4. april 1968 ble han skutt og drept utenfor sitt motellrom.
Han fikk ikke selv se at raseskillepolitikken i enkelte sørstater ble opphevet. Men det skjedde noen år senere. Og "bare" 40 år senere, i 2008, ble den først afro-amerikaner valgt til president i USA!
Jeg har selv ikke stemmerett i USA, og om jeg hadde hatt det, er jeg slett ikke sikker på om jeg ville ha stemt på Obama. Men jeg er likevel stolt av å bo i et land som har valgt en president med en mørkere hudfarge. Når vi i dag ser hvor lite populær Obama er blant mange amerikanere, er det lett å trekke den konklusjonen at nettopp hans hudfarge, og ikke hans politikk, var en medvirkende årsak til at han ble valgt. Mange er sikkert uenig med meg i dette. Men det er i hvertfall sikkert at hans hudfarge ikke spilte negativt inn på valgresultatet. Amerikanerne var rett og slett klar for en afro-amerikansk president!
Jeg kan i farten ikke tenke meg noe land i Europa som er klar for det, selv om det i mange land er store grupper av mennesker med mørkere hudfarge.
Når jeg også tenker på at i ei lita bygd i Trøndelag, ble den første soknepresten med afrikansk opprinnelse i Den norske kirkes historie, av sin overordnede fratatt kirkelige tjenester på grunn av hans hudfarge, så føler jeg at jeg skjemmes litt av å være norsk. Ikke mye, men litt.....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar